Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: yvind Staveland Jeg tror p mennesker som brenner. Det knitrer dypt i dem en mening. De synker aldri ned i slammet Med hjertet kaldt som er forsteining. P godt og vondt (Det er det samme!) Er de med vidt utstrakte hender Korsfestet til en drm om livet, Om Gud , om hvite horisonter, Som alltid er der, men som viker Hver gang du tror at du er nr. Jeg tror p hjertene som skriker Sitt lysrop ut og tenner verden Og gr mot en usynlig stjerne, Men aldri finner fred p ferden Og aldri stanser noensted. slike mennesker er fjerne. Jeg tror p mennesker som brenner Ned -