Æ har møtt mang jenta, og æ snakke sant Æ går å vente på ei som forsvant Æ sitt her å minnes og krote ned ord Det va solskinn og stilla da vi gikk om bord
Og skuta skull før oss te lykkeland No vet æ at drømma itj treng å bli sann Ho va visst itj sjøsterk, og stormen va meldt Æ kunn ha drukna I tåran æ felt'
Den tryggeste losen va ho som æ ælska Stødigste styrmann på brua den da'n Æ satt sjøben I salongen te åtte glass All må ta tørn' på sin vante plass Æ ensa itj engang at ho gikk fra borde Den tryggeste losen, ho skull æ ha hørt på For kursen æ satt kunn itj ho vær med på Det va slinger og kav før æ kom mæ på dekk Da va ho gått forlengst og skuta sprang lekk
Æ drev leng før æ stranda på en solrik plass Æ satt mæ I skyggen - tømt alt for mang glass Rev opp I all' minnan, fylt såran med salt Æ drakk for å glømm', men æ kunn itj glømm' alt På bar-servietta, skriv æ vers om et liv Og hvis du hadd sett'a, hadd du skjønt ka æ skriv Skjønt koffer æ vente på ho som forsvant Skål, for at du trur mæ, hvert ord e jo sant