Lyrics:

I storsalen p� folkets hus,
med ei sl�yfe som er r�d,
sitter danseskolens minste mann,
og vet han snart skal d�.

For fru Sveveland har sagt,
"sm� piker engasjer",
men de er slett ikke s� sm�,
og dessuten er de flere.

Og n� h�rer han den fjerne,
torden av b�ffelflokk.
Det hamrer stillett mot parkett,
n�r horden g�r amok.

I stum forferdelse griper han naboens h�nd,
og hvisker et stille; "mor m� det ende s�nn?"

�n, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er p� vei.

Og med tennene blottet,
som til et smil,
n�rmer det seg.

Og p� �n, to, tre.
S� har hun, festet sitt grep,
hvis slikt kan kalles hun.
Hun p� st�rrelse med en liten traktor,
og heter Gunn.

Hun er kretsmester i alt,
som er tungt og skal hives langt.
Han ser p� henne tenker,
"dette kan bli interessant."

�n, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er p� vei.

Og med tennene blottet,
som til et smil,
n�rmer det seg.

Og p� �n, to, tre...

Om morningen er det stille
i storsalen p� folkets hus.
Bare vaktmester L�v,
som suger ettertenksomt p� en snus.
Han har nettopp vaska gulvet,
utenfor faller sn�.
I h�nda, s� holder han,
ei sl�yfe som er ... r�d.

�n, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Og ingen her har h�rt,
fra ham p� en stund.

Siste sett i en brennhet,
rumba med Gunn.

Og p� �n, to, tre.

�n, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er p� vei.