Stråler fra en sol tegner trær i vind på veggen
rør dem, og de blekner bort
Ennå kan du høre
blodet banke i ditt øre
Hjertet slår så rart og fort
Bare dette brevet
At du har nektet ham å leve
og at han vil ha det unnagjort
Skyggen i din seng trekker hurtig hånden til seg
men avstanden er litt for kort
Han som tente flammen
tok seg kaldt og kraftig sammen
og gikk og fikk det unnagjort
Han sa han alltid dra fra dem han ble for glad i
Han sa han alltid lengtet etter noe nytt
Han kunne le, han kunne gråte
men han viste aldri når han var seg selv
Og så: Far vel
Stillheten er stygg. Du lytter etter skritt i trappen
eller knirking fra din port
Om du kunne skrike
som da du var liten pike
når du hadde gått deg bon!
Men han har bare fått deg
og du har bare falt og slått deg
Dermed er det unnagjort
Han sa hver bolig ble en borg med lite lys i
Han sa at frihet var en uke i hver by
Du så ham gi, du så ham kreve
og du ga deg selv og alt han viJle ha og lot ham dra
Sorgen skaper sang - som de glade gjerne synger
for å jage sorgen bort
Selv den minste krise
blir en linje til en vise
Alt må skje så varmt og fort
Og nå er sangen ferdig
Den er pikens skjebne verdig
Han har kalt den: Unnagjort