Lyrics:

Tekst: Ernst Orvil / Musikk: Øyvind Staveland

Vugge Lise, dukken din
hvem er Lise liten?
Hun har lange lerretslår,
perleblikk og hyssinghår,
hun har levd i tusen år
og beveger stunden
med en drøm om munnen.

Vugge Lise, dukken din,
det er Lise liten.
Hun kan smile uten stans
i fra jul til Sankt Hans.
Gjennom evighetens glans
fødtes en gang i tiden
mørk er søvnen siden.

Vugge, vugge dukken din,
dagen synker sammen.
Når det stunder imot kveld,
vil hun lukke øyet selv,
hun kan sovne med et smell.
Stjerner ser vi falle,
drømmen rammer alle.