Minnenes ekko stiller timen Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra Ikke lenger vil jeg v?re boltet fast i vemodighetens anker Men endelig f? lengselen slukket - Etter ? dra
Drakk jeg for meget av livh?pets krus Tok jeg gledens forfengelighet for gitt For min strid mot tomhetens smerte - Denne d?dsangstens rus Er det eneste ene igjen - Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel At jeg ikke har noen andre ? takke enn meg selv Derfor er jeg rolig n?r Repet strammes rundt min nakke
Stumme vitner kan ei gi tr?st Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte Det landet av fortapelse Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot d?dens portaler En vandrende studie i gr?tkvalt messe-noir Behersket siden tidenes morgen Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
I min ensomhet vet jeg likevel At jeg ikke har noen andre ? takke enn meg selv Derfor er jeg rolig n?r Repet strammes rundt min nakke